Historien om Helligvær

 

Helligvær er fellesnavnet på de rundt 365 øyer, holmer og skjær som danner det nord-vestlige hjørnet av Væran. Stedsnavnet har vært tolket på mange forskjellige måter – ”Helligvær er opprinnelig Helgaver, det hellige Vær. Navnet skriver seg fra hedendommens tid og må liksom navnet betegne et forhold til guder og gudsdyrkelse” – sier en nøktern forsker som Oluf Rygh. Derimot har Norsk stadnamnsleksikon en annen tolkning i tillegg – ”stedsnavnet kan komme av det gammelnorske ordet heilagr eller mannsnavnet Helge”.

 

Når Helligvær ble folkesatt, er vanskelig å fastslå, men det er gjort funn fra vikingtiden (800-1050) både i Sørvær og Vetterøy. Det peker på at det alt for 1000 år siden var to bosetningssentre i området. Dette igjen er uten tvil utgangspunktet for den inndelinga vi har mellom Nordvær og Sørvær. Fram til sist på 1950-tallet bodde det folk på 9 øyer i Helligvær: Grytøy, Beskøy, Brønnøy, Stor-Sørøy, Færøy, Vokkøy, Vetterøy, Prestøy og Sørvær - en periode på 1700-tallet bodde det også folk på Nettøya-, men nå er det bare fire øyer med fast bosetting igjen. Prestøy, Færøy, Grytøy(fyrstasjon sør i været), Beskøy og Vetterøy er uten fast bosetting.

 

 

1899 ble det reist bedehus i Stor-Sørøy etter mye krangel om lokalisering. I 1908 ble bedehuset omgjort til kirke.

 

1914 fikk vi kirkegård. Den ligger på Bogøya, godt skjermet av vær og vind.

 

1910 ble Helligvær Fiskeriforening stiftet som den første lokale fiskeriorganisasjonen i Bodin. En viktig oppgave ble nå å få reist et ishus. 1911 dro Arn Karlsso i Vokkøya til Rana og hentet materialer til bygget. Ishuset ble satt opp på Fjølvågan i Brønnøya og var i bruk i en årrekke.

 

1919 ble laget Enighet av Den Indre Sjømannsmisjonen stiftet.

 

1921 ungdomslaget Skjold.

 

1931 sanitetsforeningen Havgul.

 

1931 sangkor med Helmer Pedersen som dirigent.

 

1937 Helligvær fiskarlag

 

1937 Helligvær Ishuslag konstituerende møte og besluttet samme året å danne både eksport- og innkjøpslag. Innkjøpslaget hadde fra starten butikken i ei tømret bu inne på brygga til Alfred Hansen.

 

22.jan.1944 ble det vedtatt å gjøre innkjøpslaget om til samvirkelag med Alfred Hansen som første bestyrer. 1946 ble det kjøpt ei tyskebrakke i Bodø, og nye forretningslokaler ble bygd. Materialer til kai fikk de da de kjøpte og rev planker fra det gamle flyplassdekket ved Bodø flystasjon. Ny betongkai ble bygd i 1987-88.

 

1958 sto det nye forretningsbygget ferdig med bestyrerbolig i 2.etasje. 1972 ble butikken lagt om til selvbetjening.

 

Elektrisk lys fikk vi like før jul 1960.

 

1991 bygget kommune avsaltingsanlegg, og det ble godt og nok vann til alle!

 

 

Det bor i dag rundt 100 personer til sammen i Helligvær, de fleste i Sørvær. Sørvær har skole, butikk, fiskebruk og hurtigbåtanløp med god forbindelse med Bodø.

 

Innad i været har vi en skyssbåt som henter og bringer folk og post mellom øyene.

 

 

 

Kilde: Bodin Bygdebok II. 1 forfatter: Terje Gudbrandson

 

 

 

Ei av de sørligste bebodde øyene i Helligvær, var Beskøy. Beskøya var en del av det gamle Sørværet i Helligvær, og gården ble fra først av brukt av det nåværende Sørvær. Hvor lenge det har bodd folk i Beskøya kan vi ikke si noe sikkert om, men etter alt å dømme går

bosettinga tilbake til middelalderen. En gang mellom 1610 og 1614 hender så det som bringer Beskøy i sentrum for hele bygdas oppmerksomhet: Mallena Nilsdotter blir anklaget for trolldom og funnet skyldig. Detter er den eneste hekseprosess vi kjenner fra Bodø.

 

Vi kan bare gjette hva slags bakgrunn det hele kan ha hatt. Om folk stakk seg ut på en eller annen måte, om de hadde særlig hell med seg og ble gjenstand for andres misunnelse eller hadde innsikt i naturmedisin og fikk ry på seg for å forstå seg på mer enn folk flest, kunne dette være spiren til bål og død.

 

I 1717 kjøper Mikkjel Nilsson Beskøya for 28 riksdaler av Magdalena, enka etter presten Jens a Møinichen. Han var den første Bodø-bonde på flere generasjonen som skaffet seg eiendomsrett til gården han brukte.

Beskøya ble betegnet som den øya i Helligvær med størst boklig kunnskap.

Ole Andersson Meyer, tidligere skolemester, giftet seg og slo seg ned i Beskøya. Han var ingen flink fiskerbonde, men han gjorde seg kjent som den som turte å stå opp mot futen Randulf. Han skrev et av klageskriftene fra almuen. I striden som fulgte var Ola i Beskøya tydeligvis en som ikke lot seg skremme. Søren Randulf satte i gang et ubarmhjertig press mot dem som sto bak klageskriftene, og en etter en falt de fra. Til slutt hevdet futen at Ola var den eneste som opprettholdt klagen. Det ble reist sak mot Randulf ,men den var enda ikke ført til doms da futen døde.

 

Den sørligste bosettinga i Helligvær var Grytøy. Holmen ble i 1865 solgt til Fyrvesenet fra

oppsitterne i Beskøy og samme år ble Carl Mathias Eckstein fra Halden ansatt som den første fyrvokter. Den siste fyrvokter var Arne Heiberg Johnsen 1958 -1959. Grytøy fyr ble 1959 automatisert og husene revet.

 

Helligvær hadde opprinnelig to fyrstasjoner. I 1859 ble Vokkøy-fyret opprettet som det første bemannede fyret i Væran. Her ble skipperborger Cornelius Tønnesen ansatt som første fyrvokter i 1859. Den siste fyrvokter var Ole Christian Ulriksen fra Fredriksvern. Han døde i stillingen i 1911 og samme år ble fyret nedlagt.

 

Navnet Sørvær forteller oss at det en gang i tida bare bodde folk på to steder i Helligvær, og at dette var den sørligste av de to gårdene. Det eldste funn som forteller om fortida i Sørvær, skriver seg fra vikingtiden(800-1050). Sør for Stor-Nonhaugen- om lag 150 m fra det gamle fellestunet, ble det i sin tid funnet en oval dobbelt- bronsespenne og en jernnål. Bronsespenna befinner seg på Tromsø museum. Ikke langt fra funnstedet heter det Kjerkgården, og dette stedsnavnet tyder på funn av levninger etter mennesker, som har blitt gravlagt i området. Under fundamentringsarbeid ble det i 1958 under Arnold Wennbergs hus ca 1,5m under bakken funnet en 20-30 cm høy husmur med bredde ca 3 m sør – nord. Utenfor muren enda djupere ble det funnet en meget stor, bearbeidet hvalknokkel, handtaket til et vevsverd av hvalbein, et snellehjul m. m. Kanskje den eldste hustomta i Sørvær.

 

I katolsk tid var hele Sørvær kommet under Bodø kirke, og dette forholdet fortsatte etter reformasjonen og like fram til 1800-tallet. I 1870-åra satte storsildtida inn, og folk fra Vestlandet, Trøndelag og bygdene i Nordland strømmet til steder som Helligvær. Lyder Wennberg begynte småhandel og hadde brennevinsutskjenking på brygga. I et fembøringsnaust var det komediespillere og linedansere. Datter til direktøren for denne truppen het Anna Bartel. Hun hadde brukket beinet, og da de andre skulle dra, lot de henne igjen. Anna levde senere på gårder i været i ytterst trange kår.

 

Under sildefisket ble det til slutt så mange mennesker i Helligvær at en måtte få politioppsyn. Senere Bodin-lensmann Ole Martin Larsen ble sendt til Sørvær og bodde i Susanna-stuo hos Lyder Wennberg. Det oppsto lett gnisninger og slagsmål. Etter hvert ble det slik at kvinnfolka var redd for å gå i fjøset om kvelden.

Likevel står det fast: Storsildtida kom for mange familier i Væran til å bety et økonomisk

oppsving. Dette ga seg bl.a. ett markert utslag: Folk kjøpte jord.

 

Men det viktigste for folk på et sted som Helligvær var fiske. De første tiåra etter 1900-tallet betydde et vendepunkt for dem som hentet sitt utkomme på havet.

Stikkordet var motor, og den første i Sørvær kjøpte Marcelius og sønnen Einar Wennberg i

1909. Den var ubrukbar alt fra starten , og i 1913 kjøpte de en kutter med en 4-takts motor.

 

1916 kjøpte Ole og Fritjof Pedersen motorskøyte, det samme gjorde Theodor og Alfred Ulriksen. Slitet ved årene var ved å bli historie.

 

1893 fikk Helligvær fast lokalbåtforbindelse og dampskipsekspeditør. I 1894 fikk vi poståpner.

 

I Sørvær var omgangsskolen i alle fall fra 1860-åra hos tilsynsmannen Hans Perso og senere på ”salen” hos sønnen. Der ble det holdt skole for småklassene også etter at Sørvær fikk eget skolehus 1915-1916, og med noen avbrekk like fram til nyskolen sto ferdig 1961.

 

1912 ble det opprette losstasjon i Sørvær, oppsitteren Bernt Johansen ble tilsatt som los. Han fungerte i stillingen til stasjonen ble nedlagt i 1927.

 

1921 fikk Sørvær telefonsentral.

 

Prestøya ligger i det søtaustlige hjørnet av Helligvær. Men av alle øyene i Helligvær har

denne en særegen historie.

Prestøya var opprinnelig en del av Sørvær-gården. Denne var i katolsk tid kommet under

Bodø kirke og fortsatte som kirkegods også etter reformasjonen. På et eller annet tidspunkt har soknepresten løsrevet Prestøya fra resten av Sørvær og lagt øya direkte under sin egen ”residens”. Presten brukte øya til beite for ungdyr på sommeren. Folk fra Sørvær hadde oppsyn med dem.

 

Men 1865 gir Kirkedepartementet tillatelse til at Prestøya blir opprettet som husmannsplass.

 

Da oppsitteren i 1913 kjøpte jorda, fikk derfor Prestøya bruksnummer under Prestegården. Brønnøya danner vest i Helligvær en barriere mot havet. Havna ligger i nordvest og er godt skjermet av holmer. De fleste husene ligger i vest.

 

I katolsk tid var Brønnøya sammen med største delen av Vokkøy kommet over til Bakke

kloster i Trondheim.

 

En periode på 1700-tallet bodde det også folk på Nettøya, en husmannsplass under Brønnøy.

 

1870-åra var Ola Kristoffersen los. I Tennholmen hadde han en steinvarde som var åpen på den ene sida, her satt han og ventet på båtene. Konkurrenten var losen i Fleinvær.

På Munkholmen i Brønnøya blir det bygd salteri under storsildtida på 1870-tallet.

 

Under første verdenskrig ble det bygd utkikkspost og telegrafstasjon i Brønnøya.

 

1926 ble Brønnøy-skøyta ”Heimdal” (44fot) kjøpt fra Hemnesberget.

 

Vokkøy ligger lengst nord i været og er den største øya i Helligvær. Når øya ble folkesatt, er uvisst, men trolig i katolsk høymiddelalder(1050-1500).

 

I 1567-leidangen finner vi to personer fra ei fremmedartet slekt, trolig etterkommere etter

hanseatere, Erik og Johannes Buck som står oppført som skatteytere og hver gir ½ våg i

leidang. Fra Bergen kunne disse skaffe seg et godt kjennskap til kystdistriktene nordpå, og i mange tilfelle slo folk seg ned i landsdelen.

 

I 1730 blir det satt et skille i Vokkøyas historie: Bebyggelsen på gården brenner. Det er uvisst hvor det gamle fellestunet lå, men midt mellom Høyvika og Kvalvika heter det enda

Branntofta og det er liten grunn til å tvile på at her lå det gamle fellestunet.

 

1885 begynte innmarksskiftinga i Vokkøya, som fikk store konsekvenser for bosettingsstrukturen. I Vokkøya ble man enige om å ta i bruk mindre øyer som hørte under gårdene, Færøya og Stor- Sørøya.

 

Sunnmøringen Ole Andersen sa seg villig til å flytte til Færøya, sau-øya som navnet betyr.

Der hadde han sammen med kona Sofia Kristiansdatter og deres ti barn slått seg med. Han hadde vært jektskipper og hadde kommet til Vokkøya på klippfisktørking.

 

Anders Bruun og Peder Andreasen sa seg villig til å flytte til Stor-Sørøya. Utskiftinga ble

avsluttet i 1886 og da hadde Peder Andreasen solgt sitt bruk til Berntin Raanes fra Værøy.

 

1897 bygde Martinus Sivertsen og sønnene et kombinert skole- og bedehus med lærerrom for egne midler i Vokkøya.

 

Kona til Edvard Larsen, Regine Larsen ble tilsatt som den første distriktsjordmor i Væran i

1902 og hadde stillingen til 1934.

 

1906 bygde Hans Martinussen butikk og i 1935 ble han poståpner. Arnoldus Karlsen ble dampskipsekspeditør da Saltens begynte å anløpe Vokkøya.

Ekspederinga skjedde fra båt. Hans bygde også et privat elektrisitetsverk, som først ble drevet ved hjelp av ei vindmølle, senere med motor.

 

Vokkøy fikk kai i 1963. Vokkøy har i dag hurtigbåtanløp.

 

Vetterøy ligger nordøst i Helligvær og består egentlig av to øyer, Austerøya og Vesterøya.

Mye tyder på at Vetterøya har den eldste bosettinga i hele Helligvær. Oldfunn som er gjort

bekrefter at det har bodd folk i alle fall fra vikingtida. Pilspiss av flint eller skifer og et

jernsverd er funnet. Først på 1600-tallet var det jektbruk i Vetterøya og gamle skipperslekter slo seg ned på gården.

 

1723 fikk Krestaffer Andersson seg ei jekt. Det var økonomiske vanskelige tider og langt på vei ei gåte hvordan han klarte å få det til.

 

1742 hører vi at jektene til en fra Straum og Kristaffer i Vetterøya har brakt til bygda i alt 370 tønner bygg og 160 tønner rug som myndighetene har sendt nordover for å avhjelpe nøden. Kristaffer brukte nok jekta for å føre fisk til Bergen for seg og naboene som bodde i Væran.

 

1798 kjøpte Jørgen Blix Hartgen den gamle odelsparten i Vetterøya. Nå ble Vetterøya igjen skipperleie og for første gang også i navnet, handelssted. Han fikk samme år kongelig bevilling på drift av gjestgiveri og bondehandel i Vetterøya. Han har gitt navnet til

Harkenskjær fordi han skal ha seilt seg opp der med jekta.

 

I 1840 -1850- åra gikk Elen Kjerstina Krogh i gang med vertshus og gjestgiveri i Vetterøya

Det skal ha vært i slagsmål med en full skipper at hun fikk bitt av en del av nesen, og etter det fikk hun bære navnet Nauslaus- Kråka. Gjestgiveriet skal ha ligget nedfor bakken på Austerøya.

 

Kilde: Bodin Bygdebok II. 1 forfatter: Terje Gudbrandson

Copyright © 2017 helligvaer.com  -  All rights reserved.